Lillestrøm
JULEGATE-GJENGEN SOM GJØR JOBBEN: - Uten disse; ingen julegate i Lillestrøm. Det legges ned mye jobb gjennom året for å både tiltrettelegge og samle inn penger til finansieringen av julegata i Lillestrøm. F.v. Eirik Nordeide, Helene Løbach Rebne, Bjørn Erik Børresen og Svein Ussberg. Sistnevnte representerer Park- og Idrett i Skedsmo kommune, og setter opp 10 juletrær på offentlige steder i Skedsmo, samt sørger for stemningslys i gater og på torv. Styreformann i julegatekomieteen, Gunnar Mensner i DNB, var ikke tilstede da bildet ble tatt.
JULEGATE-GJENGEN SOM GJØR JOBBEN: - Uten disse; ingen julegate i Lillestrøm. Det legges ned mye jobb gjennom året for å både tiltrettelegge og samle inn penger til finansieringen av julegata i Lillestrøm. F.v. Eirik Nordeide, Helene Løbach Rebne, Bjørn Erik Børresen og Svein Ussberg. Sistnevnte representerer Park- og Idrett i Skedsmo kommune, og setter opp 10 juletrær på offentlige steder i Skedsmo, samt sørger for stemningslys i gater og på torv. Styreformann i julegatekomieteen, Gunnar Mensner i DNB, var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Julegate med livstidskontrakt

Første søndag i advent møter vi alle opp i Storgata, vi hilser på kjentfolk og roper ÅÅHH! når julegata tennes. En herlig tradisjon, men hvordan ble det sånn?

– I år er det ekstra spennende, for julegata er NY! Det elektriske var så gammelt og sprøtt, så det var på høy tid med en fornying. Vi har byttet ut pærene til ledlys og varmere lys, så dette tror vi blir flott, sier Bjørn Erik Børresen i julegatekomiteen forventningsfullt.

Et smart trekk av Lillestrøm E-verk 
– Det er Hafslund AS som er den desidert største bidragsyteren. De betaler halvparten av kostnadene forbundet med julegata - hvert eneste år. Det ble nemlig i sin tid skrevet en evigvarende kontrakt da Lillestrøm E-verk ble kjøpt opp av det som nå er Hafslund AS. Der stod det at de skulle sørge for videre drift av Julegata i Lillestrøm. Det har de stått ved og det er helt utrolig. De er en stor og flott sponsor av julegata vår og det er helt avgjørende for at vi får anledning til å henge opp dette, samt midler til oppgradering og vedlikehold, sier Børresen fornøyd. 


Stort spleiselag 

– Folk flest tror nok kanskje det er kommunen som har ansvaret for julegata i Lillestrøm. Men dette er et stort spleiselag i  næringslivet i området, sier Helene Løbach Rebne. Hun er blant ildsjelene som tar kontakt med næringslivet for å be om støtte. Tilbake får de god samvittighet og en hyggelig tilbakemelding om at gjør en god gjerning - til glede for både store og små. Julegata betyr mye for mange, sier Løbach Rebne. 

Julegata ble offisielt tent første gang søndag 8. desember 1957.

Den ble tegnet av driftsbestyrer ved Lillestrøm elektrisitetsverk, senere elverkssjef, Reidar Quamme (1901-1990). Et betydelig stykke arbeid fra e-verkets ansatte og frivillige gjorde at de klarte å få gaten fra dette ble bestemt.


Ilfg artikkel i Akershus Arbeiderblad (nå Romerikes Blad) 29.11.1966 i anledning julegatas 10-års jubileum, ble initiativet til julegata tatt av Lillestrøm Vel- og Hagebruksforening, som fikk kjøpmennene i Storgata og bankene interessert i planene.


Det ble valgt en komité som besto av bokhandler Karl P. Thorstensen (formann), banksjef Georg Johnsrud, montør Ole Gjøen, malermester Ole Braathen og pensjonert stasjonsmester Harald Hannestad. Hannestad, som ser ut til å ha fungert som komiteens sekretær, sammenkalte komiteen til første møte fredag den 1. november 1957 i Lillestrøm Formannskaps lokaler, Torvet 5. Brevet med innkallingen er datert 28.10.1957. I tillegg til de ovennevnte herrer ble ordfører C. J. Hansen og Reidar Quamme bedt om å møte.


Det antas at komiteen i dette møte ba Quamme om å utarbeide ett eller flere forslag med kostnadsoverslag, for i brev fra Quamme til "Komiteen for julegate" datert 13.11.1957 henviste han til dette og redegjorde for tre alternative løsninger.

‪Komiteen ved Hannestad sendte så ut brev til 76 personer i Lillestrøm datert 15.11.1957 med invitasjon til møte i Bergens Privatbank, Storgaten 10, onsdag 20.november 1957 kl. 19.00. Quamme fikk eget brev fra Hannestad som er datert samme dag med instrukser for møtet. Brevet sier ikke konkret hvem hvem disse 76 personene var, men Hannestad omtaler "Storgatens forretningsmenn" i innledningen og det er nærliggende å tro at de fleste av dem var nettopp det.


Symbolikken
De første julestjernene ble sydd av Quammes hustru, Gerda, hjemme på stuegulvet. Hun var også med på å skru lampegirlanderne på bærevaierne. I tillegg var mange av Gerdas venninner i menigheten og andre frivillige med, blant dem guttene i en skoleklasse ved Lillestrøm interkommunale høgre allmenskole (nå Lillestrøm videregående skole). Vaiere og diverse annet materiell kom gratis fra tyskernes overskuddslagre, og derfor ble gaten billig.

‪For Reidar Quamme var det viktig at det skulle huskes at julegaten ikke bare var pynt, men også hadde en idé og en symbolikk. Denne beskrev han opprinnelig selv slik:


”Ved Storgatens begynnelse d.v.s. ved Jernbanen står juletreet med Betlehemsstjernen på toppen. Den leder folket til seg for å minnes Jesu fødsel. Etter feiringen av denne høytid vender alle seg mot Storgaten og vandrer, mens klokkene ringer, under en vrimmel av små stjerner – ledet av den store stjernen frem til kirken som ligger der strålende vakker med tårnet som peker mot himmelen og ender i det lysende kors.”

‪De opprinnelige 12 ledestjerner, den store stjernen i hvert girlander, skulle symbolisere apostlene. Da gaten ble utvidet med flere girlandere forsvant noe av denne symbolikken, og det ga Quamme senere uttrykk for at han ikke var så begeistret for.

BLI LYS: Bygartner Mariann Kinn og anleggsgartner Kacper Barcicki sørger for at det blir lys på juletreet på Torvet. - Det er kjempekoselig å pynte ute til jul - fordi folk setter så pris på det! Det er veldig hyggelig, sier de. 
HØYTSVEVENDE: Lars Hetzler og Svein Ussberg i Park- og Idrettsavdelingen i Skedsmo kommune sørger for at det kommer opp både juletrær og  stemningslys på mange steder Skedsmo. 
Tilbake
ANNET INNHOLD